Movies have become a sort of escape from reality. A place where there is good and evil. A place where we know what choices to make. A place where each action has a consequence. There is a comfort in clear cut answers, just as there is a comfort in eternal happiness. Eternal sunshine of the spotless mind doesn't give you what you might expect. But it doesn't do the opposite either. Raising an interesting topic, just unfortunately doing it in Hollywood style. A quote from the movie: “How happy is the blameless vestal's lot! The world forgetting, by the world forgot Eternal sunshine of the spotless mind! Each pray'r accepted, and each wish resign'd.”

Hva er poenget med døden om ingen har opplevd den? Ser jeg opp mot himmelen, eller er det den som lyser ned på meg? Blir jeg det jeg spiser, eller er det kanskje maten jeg spiser som blir til meg? Om jeg ser det fra mine øyne, betyr det at øynene da ikke en del av meg? Om jeg er snill med meg selv, hvem skal da ta vare på meg? Hvis jeg endrer din mening, da må jeg vel være en del av deg? Hvor ender min utstrekning, når slutter jeg? Og når startet jeg egentlig, var det kanskje før meg?

Det stemmer. Morgenen gikk til å ta eksamen i Optisk Fjernmåling. Før jeg i det hele tatt ble tillatt å være på lokalet måtte jeg krangle med isen på veien bort dit. Hvert skritt var som en fornærmelse mot isen, for selv om en direkte konfrontasjon var det siste jeg ville på vei til Sluppen, så måtte jeg tross alt trosse dens trussel. La du merke til virkemiddelet jeg brukte der eller? Eksamen gikk greit, men jeg må få B for at det skal bli godkjent, som er B.S., men men. Resten av dagen gikk til å slappe av / trene. Fram til jeg møtte Emil på kvelden, en gang i 20.00 tiden. Dette ble naturligvis etterfulgt av å stikke i butikken for å handle, og deretter lage pølser. slik som de tradisjonelt gjør siste dagen i november i tyskland. Ikke at jeg vet navnet på dagen. Og pølser ble etterfulgt av mariokart, i typisk tysk stil. Og mariokart etterfulgt av TED-snakkinger og personlighetstester.

I lived in Italy for a year, but didn't learn shit. So now I want to make up for it! I can teach you Norwegian or Persian in exchange ;)

I love thinking about topics in philosophy. What is the connection between language and thinking? In what ways does the systems we are a part of change our perception of the world?

I am suuuper slow at reading, but I still like it, and I love discussing good books. Here are some that I have read, and would like to discuss: - Thinking fast and slow (Kahneman) - Ways of seeing (Berger) - The interpretation of dreams (Freud) - Mind in society (Vygotsky) - The man who mistook his wife for a hat (Sacks) - Pedagogy of the Oppressed (Freire) - Talking to my daughter about the economy (Varoufakis) - Thinking in systems (Meadows)