Vi vil alle se bra ut. Men vi stiller sjeldent spørsmål om hvor vi egentlig ser ut ifra? Ser vi ut fra øynene? Ser vi liksom fra inni øyet og gjennom linsen? Men det er jo ikke egentlig der lyset kommer fra. Så kanskje vi heller skal ta lyset i betraktning. I så fall ser vi liksom fra overalt i rommet samtidig. Men det lyset i rommet er jo egentlig bare reflektert fra ett annet sted igjen, og dette begynner å føles mindre og mindre som vårt perspektiv. Så kanskje vi ser fra bak øynene. At synspunktet vårt ligger i hjernen. Men uansett hvor hardt man prøver å lete så vil man aldri finne bilde av den katten du ser på inni hjernen din. Det er liksom ikke lokalisert noe sted. Det du ser er heller litt unilke steder i hjernen din samtidig. Og det blandes liksom med andre sanser og dine eksisterende tanker om verden rundt deg. Så det du ser ut fra er vel på en måte en blanding av lyset som treffer øynene dine og ideene om verden som du har plukket opp fra de rundt deg. Ett resultat av alt du har opplevd siden du var liten, og derfor også det de rundt deg har opplevd, og så videre. Du ser aldri bare en stol, men du ser noe man kan sitte på. Språket du snakker endrer også hva du ser, vi som har ett eget ord for pålegg konseptualiserer brødskiva på en helt annen måte enn de som ikke snakker skandinaviske språk. Og jeg mener ikke at vi tolker det vi ser annerledes, men at vi bokstavelig talt ser noe annet. Vårt synspunkt er tross alt ikke overalt i rommet der fotonene kommer fra. Lærepengen er vel at å se bra ut ikke handler om å reflektere de rette fotonene, men heller å assosieres med de rette konseptene. Så ett utseende kan endres uten å endre noe fysisk. Idag glemte jeg treningstøyet hjemme, så jeg fikk ikke trent med Sif på morran. Men arbeidsdagen var relativt produktiv. Føltes ut som en god dag.

Brukte mesteparten av dagen på å hjelpe Simen med å fikse ett vakuumkammer. Gikk i å montere skruer, bore hull, vaske komponenter ++. Har ingenting med phd'en min å gjøre, men følte meg overaskende produktiv likevel. Rart hvordan det funker. Og så starta jeg dagen med å sove lenge og kose meg på treningssenteret.

4 år og sikkert 4 cm. Det man som oftest vil når man setter mål er å nå de. Naturligvis? Men hva er formålet med å ha fått til en hel del ting? Eller i å ha mange ferdigheter? Personlig endrer jeg mening om hva jeg vil med livet oftere enn jeg bytter underbukser. Og det er ikke bare av latskap. Formålet er vel dagene hvor man jobber mot de tingene man har bestemt seg for å bry seg om. Før målet. Uansett så leste jeg ferdig Kafka sin bok "The Trial" idag. Tenker å skrive en liten tekst om den imorgen kanskje. Og så spiste jeg fisk til middag.

Dager starter vanligvis med å stå opp. Personlig synes jeg det hadde gjort ting mye lettere om man heller hadde started dagen med å legge seg ned... etter å ha stått en hel natt liksom. Tror det hadde gjort det mye lettere for folk å starte dagen da. Men det er bare ett forslag da. Så ett nynorsk Twilight skuespill på samf idag, og det var overaskende bra. Lo høyt flere ganger. Og så lagde jeg autentisk mate, på kontoret. Anbefales. Før det igjen holdt jeg en presentasjon om ett paper for gruppa, som jeg trodde jeg kom til å føkke opp big time, men gikk fint. Og helt på starten av dagen trente jeg cardio med Emil.

Det stemmer. Morgenen gikk til å ta eksamen i Optisk Fjernmåling. Før jeg i det hele tatt ble tillatt å være på lokalet måtte jeg krangle med isen på veien bort dit. Hvert skritt var som en fornærmelse mot isen, for selv om en direkte konfrontasjon var det siste jeg ville på vei til Sluppen, så måtte jeg tross alt trosse dens trussel. La du merke til virkemiddelet jeg brukte der eller? Eksamen gikk greit, men jeg må få B for at det skal bli godkjent, som er B.S., men men. Resten av dagen gikk til å slappe av / trene. Fram til jeg møtte Emil på kvelden, en gang i 20.00 tiden. Dette ble naturligvis etterfulgt av å stikke i butikken for å handle, og deretter lage pølser. slik som de tradisjonelt gjør siste dagen i november i tyskland. Ikke at jeg vet navnet på dagen. Og pølser ble etterfulgt av mariokart, i typisk tysk stil. Og mariokart etterfulgt av TED-snakkinger og personlighetstester.

Hvem skulle trodd at aktivisme kunne være så passivt. Det starter vanligvis frivillig, man sitter der og hører etter, og kan ikke annet enn å ta det som blir sagt som sannhet. Noen minutter inn begynner pulsen å øke, man merker at kroppen blir mer og mer komfortabel. Så kommer svetten. Til tross for at det siste man vil er å vise tegn til svaket så kommer den uunngåelig rennende ned, fra hver bidige overflate på kroppen. På dette tidspunktet vil du bare ut og vekk, men en idiotisk indre frykt for ydmykelse holder deg sittende. Du hadde overbevist deg selv om at det kom til å bli bedre, men intensiteten bare fortsetter å øke. Snakking går over til skriking og du begynner å lure på om kroppen din i det hele tatt vil tåle dette noe lenger. Men like før du bryter helt sammen avsluttes gruppetimen, og du blir sendt hjem. Spinning kaller de det. For alt er topp når referansepunktet ditt er kjelleren ;) Spinningen var med Emil, men han ville ikke være med aktivismen (-itet✅ -isme❎). Møtte heldigvis noen venner fra Studenter for Palestina der, så d var koselig. Og så dro vi på Habitat og chilla etter aksjonen. Resten av dagen gikk til spising, chilling og bittelitt jobbing. Og jeg begynte på Felini's film La Strada. Virker bra til nå

Sto opp kl. 11, tiden jeg egentlig skulle vært der allerede. Felles frokost på palestina campen. I ett koselig telt fykt med godt selskap. Fikk til og med prøve Tyrkisk kaffe. Like etter dro jeg til Emil og Olea, for å si hei, hjelpe litt med flytting og kjøpe Yamaha keyboardet til Emil. Tenk å flytte, er på ordentlig trist for at de drar, men hva skal man gjøre liksom. Etter å ha slepet keyboardet hjem og funnet en plass til det begynte jeg med vasking av kollektivet. Vi må vaske up av leiligheten før kontraktskifte skjønner du. Vaska bak kjøleskap, bak frysere, steder ingen mennesker har sett på årevis. Oppdaget hemmeligheter om leiligheten jeg aldri ville vite. Etter tre timer med vasking innså jeg at klokka var over 7, som var da jeg skulle være på calisthenics. Så skyntet meg ut døra og inn i neste buss. På trening gjorde jeg ikke egentlig så mye trening, men fikk snakket mitt med gode venner som jeg ikke kommer til å se før etter jul. Fikk sagt hade med andre ord. Etter cali, var litt over ni, og jeg hadde ikke spist ennå, så spiste tre tacolefser mens jeg så første episode av Orange is the new black. Så tok jeg en rask dusj, og la meg i senga jeg nå ligger i.